Historien

 

Etter at min kone døde den 22.09.15 kommer jeg for en periode til ikke å drive videre med avl av hunder, verken cocker, collie eller petit.

Treungen den 9.mai 2016.

Øyvind Johannesen, tlf. 91670653

 

Familien Opland/Johannesen består av Rita-Lill og Øyvind, og barna Vilde, Gaute og Brage. Jeg,  Rita-Lill,er utdannet  som jordmor og jobber både i Nissedal Kommune og Sykehuset Arendal Fødeavdelingen. I tillegg til min jordmorutdannelse, så er jeg utdannet agronom og agrotekniker i jord og skogbruk. Jeg har fullført oppdretterskolen del 1 og 2, samt har gått diverse kurs innen hundedressur og diverse. Øyvind arbeider i Tvedestrand Kommune som ass. rådmann. Barna våre er henholdsvis født i 2000,2003 og 2005.

Kennel Arcanas ble godkjent i 1985, og besto da av rasene rhodesian ridgeback og collie. Det ble oppdrettet noen få ridgeback kull, men ingen collie kull. På 90 tallet hadde jeg foruten ridgeback og collie,  pyrenisk mastif. Jeg har alltid vært interessert i raser som ikke alle andre har, og min nysgjerrig og interesse for å lære noe nytt er stor. Derfor har det vært artig å eie ulike raser, fordi de har lært meg kjempemasse om hundens atferd og funksjon.

I 1994 var jeg så heldig at jeg traff Øyvind, og han var også interessert i hund. Sammen så utforsket vi noen nye raser, herlige hunder som har gitt oss stor glede. Av ulike årsaker har det bare blitt med et eksemplar. Vi hadde ungarsk kuvasz i 8 år, en vakker tispe som vi lærte utrolig mye hundespråk av.Rasen er en vokterhundrase, og en fantastisk lojal type hund. Men, utfordringene var jo ovenfor dem som ikke hørte til familen, da var hun alltid på arbeid med o vokte oss. Vi stilte henne ut ganske mye, og vi fikk henne til intuch. hun vant også rasespecialen i Sverige, og det er den aller største opplevelsen jeg har som utstiller. Trevnadens Bettina Bianca het hun, og heldigvis ligger hun bak i tavlen på noen kuvasz i Sverige.  Vi hadde et valpekull på henne i 2000, men lykkes aldri noe mer med oppdrettet fordi det var veldig vanskelig å finne gode nok hanner. De måtte ha et omgjengelig temperament i tillegg til at de måtte være friske. Veldig mange hanner var dessuten i slekt med Bettina, så det var frustrerende. Og de som ikke var det, hadde ikke så gode evner til å reprodusere seg desverre.

Som treningskompis hadde jeg en sort/brun hovawart tispe i mange år, vi hadde henne i 11 år før vi måtte avlive henne pga utslitte hofter.Hesiodos Panna Merrope het hun, til daglig kalt Enya. Det var herlig med slik en lydig hund, men også krevende mht treningsmengde.Vi hadde noen få kull på henne som vi var ganske så fornøyde med, cert på utstilling hadde hun også. Men når barna kom og de krevde mer og mer, innså jeg at jeg ikke hadde den ønskelige tiden til slik en brukshundrase. Så vi valgte å avslutte fremtidig oppdrett.

To cairn terriere har det også blitt her, og 3 kull. Men desverre fikk jeg aldri noe skikk på trimmingen til utstilling, og vi valgte derfor å avslutte rasen.Cairn er en aldeles herlig rase, men hvis jeg ikke klarer å få stilt hunden ut pga min manglende evne til trimming, så jeg ingen vits til å fortsette et oppdrett heller. Desverre, fordi rasen passet utrolig godt inn her hos oss.

I  2002 fikk vi collie igjen, Moonhills Bright Magic, som desverre døde for oss nå i januar2014.Hun hadde blitt 12 år nå i april. For tiden har vi 3 tisper og 1 hann av rasen langhåret collie. Min første collie fikk jeg mast meg til i fødselsdagspresang. Jeg fylte 13 den høsten, og kunne ikke fått en større gave. Tonja ble min følgesvenn i tykkt og tynt. En vakker tricolor tispe av kjøkkenoppdrett. Siste valpen i kullet fordi ingen ville ha henne pga hun hadde bare halv hvit krage. Men for meg var hun skjønnhet nr 1. Vi trente lydighet og vi trente spor. Jeg var så heldig å ha henne i 15,5 år, og sorgen var stor da hun forlot meg mett av dage.

Vår første cocker kom hit i 2000. Det var uvant med en apporterende fuglehund rase, men de er jo så herlige i sin væremåte. Øyvind var den som var mest interessert i at vi skulle holde på med cocker i fremtiden, da han synes det er så mye liv i dem og herlige hunder i skog og mark.

Alaskan Malamute kom til oss i 2012 fordi jeg alltid har hatt lyst til lære om polarhund. Det er en totalt annen type hund enn det jeg er vant med, men det er en positiv reise. Det er herlig å ha en hund som er så robust og klar for action i all slags vær. En hund som kan trekke ungene på ski og akebrett, og som jeg kan bruke sparkesykkel etter.

Vår datter, Vilde, fikk velge seg egen hund når hun fyllte 12 år. Valget falt ikke på cocker eller collie som mor trodde, men på en liten belgisk korthåret rase som heter Petit Brabancon. Akkurat nå har vi to kullsøstre på snart 2 år og en liten hannvalp importert fra Finland på snart 6 mnd. Vilde stiller ut og har ellers det daglige ansvaret for dem, og vi er fornøyde med det.

I tillegg til hundene, så har vi katter. Oppgaven er foruten kos, å fange mus rundt på eiendommen. Og det gjør de veldig bra. Eldstepusen er en sort kastrert hann på 12 år og den yngste er en lillatabby main coon blanding på 8 mnd. I mellom der har vi Sabrina på 7 år og hennes to rødtabby sønner født i 2008 og 2009.

I hønsehuset har jeg en liten pen flokk av utvalgte fjærfe. Ferske egg er fantastisk. Rasene er brahma, dvergcoccine, sussex og noen blandinger av maran/aracuana(verper grønne egg) og toppa hollender/maran. Tidligere hadde jeg også moskusender, men de bæsjet så mye overalt at jeg ikke orket å ha dem slik.

Kaniner har jeg drevet med siden jeg var 8 år, den gangen sammen med min far og da var det kjøttproduksjon som gjaldt. Avbrutt av år med studier, startet jeg opp med kanin igjen i 1998. Nå var det salg av livdyr. Rasene er dvergvedder og løvehode. Jeg er i tenkeboksen ang mitt kaninhold, fordi jeg merker at kalde vintre med mye snø og regnfulle somre eller høst tærer på mitt kaninhumør. Det blir mer og mer et ork å stelle ute når solen ikke skinner. Så vi får se, en reduksjon av bestanden har jeg allerede foretatt, så jeg får se hva 2014 bringer.

I drivhuset dyrker vi foruten tomater, fennikel,agurk også spisedruer. Vår grønnsakhage består av ulike grønnsaker som ikke er sprøytet og forsøkt gjødslet kun med naturgjødsel. Vi har også litt jordbær, bringebær og stikkelsbær som vi lager saft og syltertøy av. Vi har også noen epletrær, plommetrær og pæretre. Mitt aller mest spennende prosjekt er min jordskokkåker. Det er 3 vinter nå at jeg har dem ute i jorda, og jeg er like spent hver vår om de har overlevd. Men de skal jo tåle dette, da de faktisk ble dyrket her i landet lenge før poteta kom. Deilig er det med bruken av dem, de smaker herlig nøtteaktig.

Vårt ønske for vårt oppdrett er å frembringe rasetypiske eksemplarer som fungerer i dagliglivet. vi er ikke fanatisk opptatt av utstillingsresultater, men vi er ganske mye opptatt av temperament og sunnhet. Vi avler alltid på godkjente avlsdyr av de respektive raseklubber. vi forsøker å være ærlige med det vi driver med.

Vi forsøker bestandig og stille opp for valpekjøpere som ønsker det. Vi er kanskje ikke de flinkeste til å holde jenvlig kontakt, men vi er altid tilgjengelige for en prat på telefonen hvis vi blir oppringt.  

Velkommen inn på vår nye hjemmeside, håper det blir en hyggelig reise.